| Alison Gross på borgen hist,
|
| den lædeste heks i det ganske nord,
|
| kalte meg til seg uti sitt bur,
|
| og taled til meg fullt fagre ord.
|
| Hun klappet mitt kinn og kjemte mitt hår,
|
| så kjærlig på kne hun satte meg:
|
| vil du være min elsker tro,
|
| så mang en god gave gir jeg deg.
|
| Gakk vekk, gakk vekk du lede heks,
|
| du la meg være bli borte fra meg.
|
| jeg aldre vil vorde din elsker tro,
|
| gid jeg nu kun var langt vekk fra deg.
|
| Alison Gross på borgen hist,
|
| den lædeste heks i det ganske nord.
|
| Hun viste en skjorte av silke bløt
|
| med blomster av guld og perler små:
|
| vil du være min elsker tro,
|
| denne gode gave du eie må.
|
| Hun viste en kappe skarlagen rød
|
| med blomster av guld og silke fin:
|
| vil du være min elsker tro,
|
| denne gode gave skal være din.
|
| Gakk vekk, gakk vekk du lede heks,
|
| du la meg være bli borte fra meg.
|
| jeg aldre vil vorde din elsker tro,
|
| gid jeg nu kun var langt vekk fra deg.
|
| Alison Gross på borgen hist,
|
| den lædeste heks i det ganske nord.
|
| En sølver vånd hun i hende tok,
|
| tre ganger hun vendte seg rundt og rundt,
|
| hun mumlet så sære troldomsord
|
| at jeg alt som død falt ned til grund.
|
| Hun skapte meg til så læd en orm
|
| at bruke meg tridt ved treets bunn.
|
| jeg ville meg bukte under tre
|
| langt heller enn kysse heksens munn.
|
| Den aften før allehelgensdag
|
| da elvenhøytiden den falt på
|
| en dronning neddaled til grønne høy
|
| ei langt fra det tre der jeg lå.
|
| Hun tok meg i melkehvite hånd,
|
| hun strøk meg tre ganger over sitt kne.
|
| så skjøt jeg ham og ble mann på ny.
|
| ei mer jeg bukter meg under tre.
|
| Alison Gross på borgen hist,
|
| den lædeste heks i det ganske nord. |