| Bryr meg ikkji om vri,
|
| Det er daa saa mykji vare rundt omkring likevel.
|
| Bryr meg ikkji at himmelen hev opna, saa fjellet det er stengt,
|
| Saa eg kjem ikkji fram dit eg si’voeri I kveld.
|
| Men det eg si’der, nei det bryr meg 'kji stort likevel.
|
| Bryr meg ikkji at katten er burte, og bilen snoga ned,
|
| For det her er farvel til deg.
|
| Det her er eit sjumilssteg, det her, det er endeleg.
|
| Endeleg takk til deg. |
| Det her er min nye veg,
|
| Ein mann treng aa leda seg, og det ska' eg utta deg.
|
| Det her er farvel til deg, det her er farvel til deg.
|
| Og eg er glad for det!
|
| Bryr meg ikkji at det rigner,
|
| Det er daa saa mykji rign rundt omkring likevel.
|
| Eg slaer ring om alt som minner om deg,
|
| Og saa hiv eg det ut, og sei' farvel til deg.
|
| Det her er eit sjumilssteg, det her, det er endeleg.
|
| Endeleg takk til deg. |
| Det her er min nye veg,
|
| Ein mann treng aa leda seg, og det ska' eg utta deg.
|
| Det her er farvel til deg, det her er farvel til deg.
|
| Og eg er glad for det!
|
| Bryr meg ikkji om tide.
|
| Den greier aa gaa av seg sjoelv utta meg for ei stund.
|
| Nei, brydde meg hell' ikkji stort om det var saa at,
|
| Om det var slik at maanen var burte, stjernene burte,
|
| Sole var burte, og lufte var burte,
|
| Og havet, det draup til ein annan planet,
|
| Og at det var eg som uppdaga den absurditet.
|
| For det her er farvel til deg.
|
| Det her er eit sjumilssteg, det her, det er endeleg takk til deg.
|
| Det her er min nye veg, og den troer eg utta deg.
|
| Det her er farvel til deg, det her er farvel til deg.
|
| Og eg er glad for det! |